“Eclipse” Video, 6 min loop, Hurtigrutekaia fotoserie, foajé Figurteateret i Nordland.
“Abyssal Plain” Video, Hurtigrutekaia fotoserie, foajé Figurteateret i Nordland.
Jenny-Marie Johnsen arbeider med utgangspunkt i naturen og i grenselandet mellom maleri og fotografi. Egne fotografier bearbeides digitalt, ofte med tilhørende video. Hun forsøker å få fram de maleriske kvalitetene, samtidig som hun ønsker å beholde det fotografiske materialets utgangspunkt og referanse til naturen. Johnsen kretser ofte rundt samme temaet over lengre tid. Ved å undersøke stadig nye perspektiver innenfor et tema ønsker hun å belyse forskjellige aspekter ved motivene.
Eclipse 2006, video, 6 min loopJohnsen betrakter seg som maler, ikke som fotograf, noe som kommer tydelig til uttrykk i videoen Eclipse og den tilhørende fotoserien, som ble presentert under In/Between: Localize i Stamsund (2006). Tittelen henspiller på et naturfenomen, men det vi ser er ikke en gjengivelse av en faktisk solformørkelse. Videoen og fotoserien tar utgangspunkt i et helt abstrakt fenomen frambrakt av selve kameraoptikken. Denne spenningen mellom det referensielle og det non-figurative er en av styrkene ved Johnsens verk. For i like stor grad som Eclipse gir assosiasjoner til solformørkelse og svevende kloder, dreier verket seg om en utforsking av tempo, bevegelse og farger i blandingsøyeblikket. Så fordi om verket har referanser til den minimalistiske, non-figurative og optisk orienterte delen av modernismen er hun ikke opptatt av å framstille et autonomt og ikke-referensielt verk. Snarere presenterer hun oss for et lag av assosiasjoner og betydninger. Slik videoen Eclipse blir presentert, i et stort, hvitt kjølelager på Hurtigrutekaia i Stamsund, går den i dialog med omgivelsene. Midt i det store kvadratiske rommet, som har en takhøyde som i en kirke, står fire pilarer som danner et kvadrat. Projeksjonen dekker hele den ene veggen som kan sees mellom to av pilarene. Samspillet mellom verket og arkitekturen inpirerer til en symbolsk tolkning. Slik gir de sakte, glidende sirklene ikke bare assosiasjoner til kloder svevende gjennom universet, men kan også forstås som et symbol på det universelle, - ideenes verden, i motsetning til gulvets, rommets og pilarenes kvadratiske form, som symboler på det jordiske, de fire elementer og de fire verdenshjørner. Kunstneren forener ikke bare det evige og det endelige, det universelle og det partikulære, men også makro- og mikrokosmos: Den svevende kloden kan oppfattes som egget i livmoren. Slike assosiasjoner er nærliggende men ikke nødvendige. Johnsen er en kunstner som utforsker fargenes mysterium; hvordan virker de på sinnet og hvilke stemninger skapes. Det er en uendelighet av muligheter - som i eggets lille univers.
| Abyssal plain 2006, digitale fotografier |
Ser vi på Jenny-Marie Johnsens verk under ett er det ikke til å undres over at kunstneren betrakter seg som maler, ikke som fotograf eller videokunstner, selv om hun verken benytter pensel eller palett. Hun har helt fra de digitale billedbehandlingsprogrammer ble introdusert benyttet dette verktøyet til å utforske ulike maleriske og formale sider ved motivene; som farge, valør, lysforhold, reflekser og landskapets tegninger og mønster. Det er dertil naturlig å plassere henne innenfor en tradisjon fra det romantiske og naturlyriske maleriet, selv om hennes uttrykksform her høyst samtidig.
Tekst: Janeke Meyer Utne
Linker: CV jennym.anart.no Kulturnett El mar